Hvor mye og hvordan?
Når mennesker med leddgikt starter med fysisk aktivitet og trening, kan det hende de opplever mer smerte enn vanlig ved selve oppstarten. Denne stølheten er ufarlig og som oftest forbigående. Ifølge Aktivitetshåndboken til Helsedirektoratet har flere studier undersøkt om fysisk aktivitet kan ha en uønsket effekt blant mennesker med leddgikt.
Nær sagt ingen studier har funnet negative effekter av trening. Nyere studier som er gjort av moderat til høyintensiv trening, viser at slik trening ikke gir økt sykdomsaktivitet blant personer med leddgikt.
Det er derimot gjort noen funn om at langvarig høyintensiv trening kan påskynde leddødeleggelsene noe hos de som i startfasen av sykdommen har betennelser i store ledd – som skulderledd og ledd i foten (subtalarledd).
Ifølge Aktivitetshåndboken, anbefaler myndighetene alle mennesker med revmatiske lidelser å være fysisk aktive - både for å vedlikeholde den fysiske og psykiske helsa og for å redusere risikoen for tilleggssykdommer.
Alle voksne bør være fysisk aktive med moderat eller høy intensitet i minimum 30 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen, for eksempel i bolker med 10 minutters varighet. Anbefalingene om fysisk aktivitet for personer med revmatiske sykdommer skiller seg altså ikke spesielt ut fra generelle råd og anbefalinger om trening. Men noen nyanser er det likevel:
- Det anbefales kontroll og trening av bevegelsesutslaget, spesielt ved aktiv sykdom og fare for innskrenket bevegelighet (kontrakturer). Bevegelsestrening og styrketrening av de store muskelgruppene er den viktigste treningsformen for pasienter med svært aktiv sykdom eller store funksjonsbegrensninger.
- Trening med lav intensivitet, på land eller i vann, kan trygt anbefales til alle med RA uansett sykdomsaktivitet.
- Det er lurt å "snike" treningen inn slik at man reduserer risikoen for økte symptomer i forbindelse med treningsoppstart. Dette betyr at belastningen til å begynne med bør være lavere enn det som anbefales for befolkningen generelt. Deretter kan aktiviteten gradvis økes i perioder på minst 2–3 uker.
- RA er en sykdom som svinger, og en kan ikke vente at trening ved RA alltid kan trappes opp på samme måte som ved mange andre tilstander, men treningen kan tilpasses svingningene i sykdomsforløpet.
- Det er viktig å vite at økte smerter i begynnelsen kan lette treningen på sikt.
- Andresen AT, Berger ØL. Effekt av styrketrening på smerte hos individer med revmatoid artritt – en systematisk oversikt over kontrollerte studier. NTNU Open. 2022. ntnuopen.ntnu.no
- Geneen LJ, Moore RA, Clarke C, Martin D, Colvin LA, Smith BH. Physical activity and exercise for chronic pain in adults: an overview of Cochrane Reviews. Cochrane Database Syst Rev. 2017;4(4):CD011279. Published 2017 Apr 24. The Cochrane Library
- Hurkmans E, van der Giesen FJ, Vliet Vlieland TPM, et al. Dynamic exercise programs (aerobic capacity and/or muscle strength training) in patients with rheumatoid arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD006853. DOI: 10.1002/14651858.CD006853.pub2. The Cochrane Library
- Gwinnutt JM, Wieczorek M, Cavalli G, et al. Effects of physical exercise and body weight on disease-specific outcomes of people with rheumatic and musculoskeletal diseases (RMDs): systematic reviews and meta-analyses informing the 2021 EULAR recommendations for lifestyle improvements in people with RMDs. RMD Open. 2022;8(1):e002168. PMID: 35361692 PubMed