Bedre målinger

Målet for studien var å vurdere sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitet og opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blant barn og unge, og utvikle retningslinjer for hvor mye aktivitet barn og unge bør ha for å forebygge dette.

- Noe av det viktigste ved studien er at vi har bedre målinger enn det som er gjort tidligere. Både i forhold til å undersøke om barn har mulighet til å forandre næringsomsetningen i kroppen (metabolske forandringer), og vi har fått objektive målinger av fysisk aktivitet ved hjelp av akselerometer. Dette foregår annerledes enn ved selvrapportering, ettersom det er vanskelig for mange barn å huske dagligdagse aktiviteter. En annen ting som er annerledes, er at vi har sett på en samlet risikoprofil, istedenfor å fokusere på en enkelt risikofaktor, sier leder av studien professor Lars Bo Andersen ved Norges Idrettshøgskole.

Metabolske forandringer kan på sikt føre til både hjerte- og karsykdommer og til diabetes.

- De ulike risikofaktorene stiger alle samtidig hos noen barn. Fysisk inaktivitet øker sjansen for at dette skjer. Hos noen kan metabolske forandringer gi såkalt insulinresistens*, noe som øker risikoen for å utvikle diabetes, mens det hos andre kan føre til hjerte- og karsykdommer - eller begge deler. Utviklingen i kroppen er den samme som vi finner hos overvektige, sier Andersen.