Bør ikke satse kun på sport

Studien viser at de 20 prosent minst aktive av barna som deltok, hadde tre ganger så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom som de 20 prosent mest aktive. De 60 prosent minst aktive hadde høyere risiko enn de mest aktive i alle analyser.

For å forebygge sykdom og øke aktiviteten blant de som trenger det mest, mener Andersen at det er flere muligheter.

- Man kan gå flere veier, men for å få fatt i de minst aktive vil skolen og gymtimene være viktig. I tillegg er det viktig å tenke på hvordan man kommer seg til skolen, og på hvordan aktivitetsnivået er i frikvarterene, altså alle dagligdagse aktiviteter. Satser man kun på sport, får man bare tak i de som er interesserte i sport, og det er de som har minst problemer med å få nok fysisk aktivitet i utgangspunktet, sier Andersen.

Studien er basert på undersøkelser av 1732 tilfeldig utvalgte 9-årige og 15-årige skolebarn fra Danmark, Estland og Portugal. De mest aktive av barna var aktive i henholdsvis 116 minutter daglig blant 9-åringene og 88 minutter daglig blant 15-åringene.

*Insulinresistens

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas). Det gjør kroppen i stand til å lagre sukker i vevene og til å lagre fett. Kroppen bruker lagret sukker til energi - til å utføre arbeid. Hos noen mennesker slutter vevene å reagere på insulin. Vi sier at disse menneskene er resistente overfor insulin. Hvis du har insulinresistens, vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet, men det vil ikke bidra til å lagre sukkeret, derimot økes fettlagringen. Insulinresistens henger nøye sammen med andre helseproblemer som diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og angina eller hjerteinfarkt (koronarsykdom). Når en person har flere av disse problemene samtidig, kaller vi det et insulinresistens syndrom.