Brudd i hælbeinet

Hælbeinet

Calcaneus er det største beinet (1)

Hælbeinet heter på fagspråket calcaneus. Det er det største fotrotsbeinet og har form som et firesidig prisme. Den bakre delen kalles hælknølen (tuber calcanei) - her fester Akillessenen. Fra den bakre delen på undersiden skyter det ut to utskudd: på innsiden (mediale tuberkel) og på utsiden (laterale tuberkel). På oversiden har hælbeinet tre leddflater som passer mot de tre leddflatene på ankelbeinet (talus). I tillegg har hælbeinet en fremre leddflate som passer med terningbeinet (os cuboideum).

Brudd i hælbeinet er ganske vanlig ved fall fra større høyder der man lander på føttene. Slike skader opptrer hyppigst hos unge menn. Brudd i hælbeinet utgjør 1–2 prosent av alle brudd. 

Brudd kan innbefatte leddflaten (intraartikulære) eller være utenfor leddet (ekstraartikulære). Intraartikulære brudd innebærer stor risiko for varige plager dersom ikke bruddet kommer pent på plass ved operasjon uten "hakk" i leddet. Den vanligste bruddtypen i hælbeinet er nedtrykking av beinet i et eller flere ledd.

Calcaneusbrudd som følge av fall fra en høyde, er tosidige i knapt 10 prosent av tilfellene, kan medføre sammentrykning av ryggvirvler (kompresjonsbrudd) hos 10 prosent og medføre komplisert kompartmentsyndrom hos 10 prosent. Andre brudd nær ankelen foreligger hos opptil 25 prosent.

Diagnosen

Skaden skyldes vanligvis hopp eller fall fra stor høyde eller trafikkulykker. Ofte foreligger andre skader også. Etter skaden klarer ikke den skadede å trå eller gå på foten. Ved undersøkelsen foreligger betydelig hevelse i foten. Hælen er breddeforøket og foten har plattfot-form.

Røntgen tas rutinemessig og viser brudd. Ofte tas CT i tillegg fordi undersøkelsen gir sikrere opplysninger om eventuelle bruddskader i hælbeinets ledd. Også MR vil noen ganger være aktuelt.

Noen får stressbrudd i calcaneus. Ved mistanke om dette er røntgenundersøkelse nødvendig. Noen ganger er det også behov for MR bilder i tillegg.

Behandling

Målet med behandlingen er å gjenvinne god funksjon i foten. Det krever korreksjon av mulige feilstillinger ved brudd inne i ledd og avlastning til brudd er grodd.

Førstehjelp utføres med nedkjøling, immobilisering, heving av foten og smertestillende medisin.

Behandlingen er omdiskutert. De fleste brudd utenfor ledd kan behandles konservativt - med avlastning - etter individuell vurdering. Operativ behandling er aktuelt ved de fleste brudd inne i ledd, ved brudd der tuber calcanei er brekt av og ved åpne brudd.

Konservativ behandling innebærer rask mobilisering og bevegelsestrening i ankel/fot så snart smertene tillater. Avlastning i 6–8 uker. Innlegg i sko, skotilpasninger og ortose kan være aktuelt.

Operativ behandling gjøres ved at avbrekt beinstykke festes til resten av beinet med skruer, pinner eller plater. I de senere årene har det blitt vanlig å bruke teknikker som er mindre invasive. I stedet for ett stort kutt, repareres bruddet gjennom små åpninger i huden, noe som gir mindre risiko for sårinfeksjon. Etter operasjon benyttes gjerne kompresjonsbind eller midlertidig gipslaske og foten avlastes i 8-12 uker.

Prognose

Prognosen avhenger av bruddtypen, hvor godt man har klart å sette bruddet på plass og om bruddet har gitt skader i leddflatene. På sikt kan slike brudd gi varige smerter i foten/hælen som følge av slitasjeforandringer (subtalar artrose). Det kan bli nødvendig å gjøre avstivende inngrep, noe som gir dårligere funksjon i foten, men mindre smerter.

Andre brudd i foten

• Hælbeinsbrudd
• Cuboideum-/cuneiformebrudd
• Fotroten ute av ledd
• Metatarsbrudd
• Navicularebrudd
• Talusbrudd
• Tarso-metatarsal-ledds-brudd
• Tåbrudd