Behandling av leddgikt

Generelt om behandling

Behandling av leddgikt omfatter både livsstilsendringer og bruk av medisiner. Det finnes idag mange medisiner som demper betennelsen og reduserer ødeleggelsen av bein og ledd, men det finnes ingen medisin som kan helbrede sykdommen.

Formålet med behandlingen er å lindre smerte, redusere betennelse, hindre ødeleggelse av bein og ledd, opprettholde bevegelighet, og å ha så lite bivirkninger som mulig.

DMARDs, disease-modifying antirheumatic drugs, utgjør kjernen i den medikamentelle behandlingen og vil ved moderat til alvorlig sykdom være de medisinene du starter med. Når sykdommen er kommet under kontroll, vurderes reduksjon av dosen til laveste effektive nivå. Ved oppblussing av tilstanden økes dosen raskt.

Egenbehandling

Det viktigste du kan gjøre selv er å ha en sunn livsstil med et sunt kosthold. Det kan være aktuelt å få råd fra fysioterapeut, evventuelt ernæringsfysiolog i begynnelsen. Forsøk å være mest mulig fysisk aktiv. Trening kan styrke muskulaturen, hindre tilstivning og bidra til å dempe smertene. Det er også vist at trening reduserer følelsen av slitenhet og bedrer søvnen.

DMARDs

Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs (DMARDs) er en stor gruppe medisiner. Det eneste disse medisinene har felles, er deres effekt på leddgikt. DMARDs påvirker selve sykdomsprosessen. Dette medfører redusert leddhevelse og smerte, demping eller tilbakegang av betennelsen og forebygging eller begrensning av leddskaden samt bedret funksjon. Det finnes to hovedgrupper DMARDS: ikke-biologiske, også kalt syntetiske, og biologiske midler.

DMARDs er førstevalget ved moderat til alvorlig leddgikt. Vanligvis starter en med metotreksat som eneste medikament. Kombinasjon av to eller flere DMARDs gis der sykdommen er hissig og alvorlig, og der behandling med ett preparat ikke gir ønsket effekt. I mange tilfeller gis også en lav dose med kortikosteroid i påvente av full effekt av DMARD. Risikoen for bivirkninger er høyere når flere legemidler kombineres.

Tid til effekt varierer mye fra middel til middel. Når det gjelder metotreksat er det vanlig at det går to til seks uker før effekt.

Disse er blant de mest brukte typene:

• Ikke-biologiske midler
  • Metotreksat, hydroksyklorokin, sulfasalazin, leflunomid.
• Biologiske midler
  • TNF-alfa hemmere: adalimumab, certolizumab, etanercept, golimumab og infliksimab

Det har vært vanlig å starte behandlingen av leddgikt med et ikke-biologisk middel, men i økende grad er biologiske legemidler blitt førstevalg. Startes det med et ikke-biologisk middel, og det ikke virker, vurderes å bytte til eller legge til enda ett ikke-biologisk middel eller et biologisk middel. Hos de fleste vil effekten av midlene avta over tid, og det vil være aktuelt å bytte til et annet middel innen samme legemiddelgruppe eller innen en annen legemiddelgruppe.

Kortikosteroider

Kortikosteroider virker raskt ved å dempe betennelse og redusere smerte. Gis i form av korttidsvirkende tabletter, langtidsvirkende sprøyte, eventuelt som innsprøyting ("kortisonsprøyte") direkte inn i et betent ledd. Det tilstrebes kun periodevis bruk, slik som ved debut av sykdommen i påvente av effekt av DMARDs. Bivirkninger er vektøkning, infeksjoner, forverring av diabetes og beinskjørhet. Brukt over lang tid er risikoen for bivirkninger betydelig.

NSAIDs

NSAIDs er en forkortelse for NonSteroidal Anti-Inflammatory Drugs og omfatter en stor gruppe medisiner, for eksempel naproksen og ibumetin. NSAIDs har vært den mest brukte smertestillende medisin ved leddgikt, men brukes idag først og fremst ved milde plager og som tilleggsmedisin i perioder mot smerter. NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin forårsaker økt blodtilstrømning, betennelse og smerte. De ulike medisinene i denne gruppen har litt forskjellig virkning, og mangemå forsøke flere sorter før de finner det mest effektive midlet.

Smerte ved leddgikt blir vanligvis sterkere gjennom natten, og er verst om morgenen. Mange oppnår best effekt ved å ta denne medisinen før de legger seg om kvelden, og tidlig på morgenen.

Ved langtidsbehandling øker risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Denne risikoen blir mindre dersom man tar tablettene sammen med mat. Andre mulige bivirkninger ved bruk av NSAIDs omfatter kvalme, diaré, forstoppelse, svimmelhet, hodepine og øresus, nyresvikt, hjerteinfarkt. Har du tidligere hatt magesår, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt eller hjertesykdom, leversykdom eller nyresykdom, bør du unngå NSAIDs. Gravide bør ikke bruke NSAIDs i de siste tre måneder av svangerskapet.

Annen behandling