Melk er bedre enn rødt kjøtt og sukker - men mindre gunstig enn planteprotein

Ved en sammenligning av de store proteinkildene ga inntak av melkeprodukter lavere dødelighet enn inntak av rødt kjøtt og egg, og høyere dødelighet enn inntak av plantebaserte proteinkilder.

Melkeproduksjon påvirker produksjonen av klimagass, det gir stort forbruk av vann, og det forurenser. Denne innvirkningen er fem til ti ganger større per enhet av protein enn produksjon av soya, annen belgfrukt og de fleste korntyper. Å begrense melkeproduksjonen kan derfor ha en positiv innvirkning på klimaet.

I konklusjonen skriver forfatterne at kumelk inneholder viktige næringsstoffer, men disse kan vi også få fra andre kilder. Inntak av melk ser ikke ut til å ha noen effekt av betydning for vektkontroll, risiko for diabetes, eller hjerte- og karsykdom. Høyt inntak av melkeprodukter øker sannsynligvis risikoen for prostatakreft og muligens livmorkreft, men reduserer risikoen for tykktarmskreft. Effekten melkeprodukter har på helsen avhenger av hva du sammenligner med. Melkeprodukter er bedre for helsen enn bearbeidet rødt kjøtt og sukkerholdig drikke, men er mindre gunstig enn planteprotein.

Effekten inntak av melkeprodukter har på barn er mindre tydelig, ettersom barn har større ernæringsmessige krav for å vokse. Inntak av kumelk fremmer veksthastighet og større oppnådd høyde - noe som gir både risiko og fordeler. 

Hos befolkningsgrupper med tilgang til god næring kan høyt inntak av melkeprodukter øke risikoen for beinbrudd senere i livet (knyttet til økt høydevekst). Sammenhengen mellom økt høyde og risiko for kreft, er også en bekymring. Amerikanske kostråd om å øke inntaket av melkeprodukter til tre eller flere porsjoner om dagen, ser ikke ut til å være berettiget. Optimalt melkeinntak for en person avhenger av den totale kvaliteten på kostholdet, skriver forfatterne.