Hva med ris og pasta?

Forbruksundersøkelser fra 1980-tallet viser at ni av ti fiskemiddager og åtte av ti kjøttmiddager ble spist med potet den gang. Ris og pasta kom på norske tallerkener først senere.

- De som flyttet hjemmefra og flyttet til byer og startet på utdanning, var de første som byttet ut potet med ris og pasta. Det handlet om påvirkning fra andre kulturer, nordmenn reiste mer og fikk andre inntrykk. Det ble også etter hvert et ønske om mer lettvinte løsninger, forteller Arnesen.

Men poteten danker ut ris og pasta på flere områder når det kommer til næring.

- Den er mer næringstett, har mindre kalorier per hundre gram og mer vitaminer, mineraler og fiber, særlig i forhold til hvit ris og hvit pasta. I sum er poteten mest gunstig, sier Arnesen, og forteller videre:

- Det er gjort kontrollerte studier på potet, ris og pasta, der det er sett på appetitt og blodsukkerregulering. Der han man sett at poteter er mest gunstig, de gir en mer langvarig metthet. 

De nyeste nordiske ernæringsanbefalingene sier at poteter godt kan være en betydelig del av et sunt kosthold, men inngår ikke i de anbefalte «fem om dagen».

Likevel mener Arnesen poteten fint kan løftes enda mer fram.

- Det er mye søkelys på at maten skal være bærekraftig. Poteten kan dyrkes nesten over alt og er lett å lagre. Den er økonomisk og gir lite klimaavtrykk, det er jo også en grunn til å legge mer vekt på poteten. Poteten kan også være et viktig bidrag for å nå målet om et mer plantebasert kosthold. 

Man kan ha mer poteter på tallerken og mindre kjøtt, for eksempel. Med andre ord: se tilbake på valgene til våre formødre- og fedre.

For det var ikke små mengder poteter vi nordmenn konsumerte på den tiden: På 1950-tallet var poteten en større kilde til jern enn rødt kjøtt.