Dagens kostråd: Sultfølelse og insulin
Forsøker du å gå ned i vekt, vil kroppen forsøke å hindre deg i dette. Den har vent seg til en vekt, og forsøker å holde på den. Om kroppen er av den oppfattning at du veier bekymringsfullt mindre enn forrige uke, vil den forsøke å få deg tilbake til den opprinnelige vekten. Både hormonendringer som gir sultfølelse, og det at en lettere kropp trenger mindre energi, gjør at rask og stor vektnedgang er vanskelig å holde på. Heldigvis vil også en lettere kropp gjøre at aktivitet blir mer lystbetont - og økt aktivitet øker energibehovet mer enn noe annet.
Sultfølelsen er vanskelig å ha med å gjøre om man ønsker å gå ned i vekt. Den er nok lettere å holde i sjakk med flere, små måltid, enn ved få, store. Man trenger ikke nødvendigvis spise seg helt mett for at følelsen av sult skal forsvinne. Skal man ned i vekt, lønner det seg å vente litt på metthetsfølelsen - den kommer ofte sigende. Det fine med et litt for lite måltid, er at feilen er lett å korrigere. Er du derimot stinn og tung i kroppen etter et litt for stort måltid, vil det være vanskeligere å komme i gang med kaloribrennende aktiviteter.
Når vi spiser sukkerrik kost, henter tarmen ut sukkeret fra maten og overfører det til blodet. Kroppen produserer et hormon som kalles insulin. Insulin er nødvendig om sukker i blodet skal bli til nyttig drivstoff for kroppens celler. Jo mer sukker vi spiser, jo mer insulin produserer kroppen. Vi er helt avhengig av å ha litt sukker i blodet. For mye insulin vil gi lavt blodsukker. Lavt blodsukker er et sterkt signal til kroppen om at den trenger mer næring, og kroppen formidler dette behovet gjennom sultfølelse.
Sukkerrikt kosthold kan føre til at kroppen produserer for mye insulin. Det lave blodsukkeret gir en sultfølelse på tross av at vi akkurat har spist. Derfor kan sukkerrike måltid narre oss til å spise mer enn vi har behov for. Dietter som lavkarbo fokuserer på kost som gir en mindre produksjon av insulin, og dermed en mer stabil metthetsfølelse.