Leddgikt (revmatoid artritt)

Hva er leddgikt?

Leddgikt eller revmatoid artritt (RA) er en kronisk leddsykdom av ukjent årsak. Den er karakterisert ved leddbetennelser som uten behandling fører til ødeleggelse av ledd, nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.

Leddgikt angriper særlig ledd og leddnært vev i fingre og tær og fører over tid til ødeleggelse av beinvev og brusk, og hos noen fullstendig ødeleggelse av ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.

Revmatoid artritt debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner i ung alder rammes tre ganger så ofte som yngre menn. Med økende alder blir denne forskjellen mindre. Omkring én prosent av befolkningen i den vestlige verden utvikler leddgikt, og forekomsten øker med alderen. Barn kan også få leddgikt - juvenil revmatoid artritt.

Årsaker

Leddgikt er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar reagerer på en ukjent stimulering og angriper leddhinnen (synovia) i leddene. Det dannes etter hvert et betennelsesvev som bryter ned leddbrusk og knokler. Ubehandlet kan dette gi invalidiserende skade på skjelettet.

Genetiske faktorer og arv spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen. Røyking er den viktigste ikke-genetiske risikofaktoren. forskning tyder også på at infeksjon kan utløse den autoimmune betennelsesprosessen hos arvelig disponerte personer.

Graviditet gir ofte bedring i tilstanden. Denne bedringen (remisjonen) varer som regel i lang tid etter fødselen. Derfor stilles leddgikt-diagnosen sjeldnere hos kvinner som har født sammenlignet med kvinner som ikke har født. Amming synes også å nedsette aktiviteten i leddgiktsykdommen, mens P-piller ikke påvirker risikoen for leddgikt.

Symptomer

I starten av sykdomsforløpet har opptil 75 prosent et forløp over flere måneder med vage og uklare plager som nedsatt appetitt, depresjon, slapphet, tretthet, lavgradig feber og vekttap. Etter hvert kan mer spesifikke plager utvikles. I første fase er det vanlig med vage leddsmerter og morgenstivhet. Stivhet i leddene om morgenen i mer enn én time tyder på revmatisk betennelse.

Hos 10 til 15 prosent starter sykdommen med en akutt "eksplosjon" av symptomer fra flere ledd, feberepisoder, utslett, leddhevelser og med en generell følelse av å være syk. Dette ligner akutt, systemisk barneleddgikt, og kalles også Adult Stills sykdom. 

Hos 15 til 20 prosent utvikles symptomene over noen dager eller uker.

Karakteristisk for sykdommen er symmetrisk leddbetennelse, det vil si ganske lik utbredelse av betennelse på begge sider av kroppen. Ledd i hendene angripes som regel tidlig i sykdomsforløpet. Det typiske er at små ledd er angrepet, som håndledd og fingerledd, men ikke de ytterste fingerleddene. Også tærnes grunnledd er ofte angrepet. Smerter, hevelse og varme i leddene finnes typisk. Kjeveleddene kan være tidlig angrepet, og en andel har leddgikt i ledd i nakken.

Leddgikt kan også medføre sykdom i andre organer slik som lunger, blodårer og øyne.

Diagnose

Det finnes ulike kriteriesett for diagnosen revmatoid artritt. De dreier seg om antall ledd med forandringer, blodprøvesvar og varighet av symptomene. Ved tilstedeværelse av følgende faktorer er revmatoid artritt svært sannsynlig:

• Leddbetennelse i tre eller flere ledd
• Funn av forhøyet CRP og utslag på antistoffet anti-CCP i blodprøve
• Fravær av funn som tyder på psoriasisartritt, krystallartritt, virusbetinget polyartritt eller SLE

Det foretas en systematisk undersøkelse av kroppens ulike ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene, og undersøkelse av hjerte, lunger og øyne skal gjøres.

Behandling

Et viktig tiltak i behandlingen av sykdommen er opplæring om revmatoid artritt. Fysisk aktivitet og trening er viktig for å opprettholde best mulig funksjon i hverdagen og sosial deltakelse. Det er hos mange behov for å tilpasse vaner og arbeidsteknikker. Rehabilitering og hjelpemidler kan være til hjelp.

Kirurgisk behandling

Brusken er helt borte. Leddhodet er deformert. Ingen aktiv betennelse av synovialhinnen

Mange med leddgikt får ødeleggelser i ledd som krever kirurgisk behandling. Proteser kan erstatte ødelagte ledd, og fjerning av hinnen (synovia) som kler innsiden av leddet, kan gi bedre bevegelighet. Avstivning av ledd kan vurderes for eksempel i håndledd og fingerledd. Med nyere medisin har antall leddoperasjoner på grunn av RA gått betydelig ned.

Prognosen

Leddgikt er en livslang sykdom som varierer i alvorlighetsgrad fra alvorlig funksjonshemming til mindre alvorlig sykdom der det er mulig å leve omtrent som før. Kombinasjon av metotreksat og nye biologiske midler kan føre til bedring (remisjon) hos mange, men for de fleste vedvarer sykdommen tross behandling. Komplett remisjon (helbredelse) er sjelden, men er oppnåelig hos 10-50 prosent av pasientene.

Ca 10 prosent får alvorlig sykdom som kan ende med invaliditet.

Dødeligheten er økt i forhold til den friske delen av befolkningen. Det skyldes økt risiko for å få hjertekarsykdom, infeksjoner, nyreskade eller omfattende årebetennelse. Leddgikt synes å aksellerere utviklingen av aterosklerose (åreforkalkning), noe som uten god behandling fører til økt dødelighet av hjerte- og karsykdom. Komplikasjoner av behandlingen, øker også dødeligheten. Likevel øker levealderen fordi de nye legemidlene synes å minske risikoen for livstruende komplikasjoner.

Leddgikt er en tilstand man må lære seg å leve med. Den vil i perioder kunne begrense mange sider ved livsutfoldelsen. I perioder med harde sykdomsangrep kan det bli nødvendig med innleggelse i sykehus, mens det i andre perioder er nok å gå til kontroller hos allmennlege.