Bruk fornuften!
- Er det aktivitet/trening man absolutt bør unngå uka før?
- Unngå ting du ikke pleier å gjøre. Pass opp for sprintdrag (strekkfare) og trening hvor du produserer mye melkesyre. Ikke tren mer enn normalt den siste uka.
Les også: Løp hurtigere og tren mindre
- Hvordan forbereder man seg selve konkurransedagen?
- Stå opp i god nok tid. Ha klart for deg hvordan du skal ta deg til start for å unngå stress, tenk gjerne igjennom løpsantrekket og ikke minst skotøyet på forhånd. Finn frem det viktige kvelden før slik at du slipper å glemme løpesokkene eller startnummeret hjemme fordi det ble litt travelt da du skulle gjøre deg klar. Spis frokost ”som vanlig”, men ikke stapp deg full av mat. Skal du løpe langt, vær forsiktig med for mye fiber – det setter fart på tarmene og det vil du helst unngå når du skal løpe langt. Er du vant med kaffe med melk, drikk kaffe med melk.
Hausken sier at om du har en litt ømtålig mage, kan det å unngå melkeprodukter være noe av det første du bør prøve ut. Mange av verdens beste løpere sverger til en søt frokost (loff med honning eller syltetøy), andre igjen sverger til havregrøt.
Ikke eksperimenter er altså hovedbudskapet. I timene før løpet kan du passe på at du er hydrert, drikk gjerne bare vann og unngå sportsdrikke når det er to timer igjen. Drikk eventuellt litt sportsdrikke etter at du har begynt å varme opp.
Les også: Motivasjon og tid til trening
- Hvordan kan man bruke tanken og hodet til hjelp hvis veggen møtes under løpet?
- Det er ganske stor forskjell på 42 og 10 km. Det er ikke like avstrekkende å tenke hele distansen når du skal løpe en mil, men det må du ikke gjøre på maraton. Del opp distansen i flere deler, foreslår Hausken.
- Hvis du klarer å tenke en og en kilometer, eller fra en drikkestasjon til neste, er det flott. Frem til passering halvveis er det ikke lov å tenke på hva som skjer etter 30 km i det hele tatt. Men det som gjelder uansett distanse, er å finne riktig åpningsfart og å gi seg selv ros eventuelt korrigere seg selv dersom man treffer farten eller ikke gjør det. Dette er selvsagt særlig viktig på maraton, men selv på et milløp kan det bli noen lange kilometerte på slutten om man går på en smell, sier hun.
Hausken mener at om man klarer å avslutte den andre halvdelen av maratonløpet raskere enn den første, vil de aller fleste ha disponert perfekt (dette kalles negativ splitt). Derfor er det om å gjøre å tenke på første halvdel som ”transport”, bli varm, komme inn i en god rytme og fart og konsentrere seg om å holde farten nede og jevn. Begynner det å bli tungt før halvveis, da blir det garantert veldig tungt etter 30 kilometer. Noen bruker musikk på øret mens de løpet, her kan man lage en spilleliste som en vet at en blir motivert av.
Hvis veggen møtes, er det om å gjøre å allikevel tenke positivt. Når tanken: nå er jeg veldig trøtt, kommer, kan det hjelpe å tenke: men det har du vært på trening også. Når tanken: nå klarer jeg ikke å løpe lenger, jeg må begynne å gå kommer, kan du tenke: da tar det lengre tid frem til neste drikkestasjon. Men om du innser at det å gå er lurt, kan du telle antall steg og lage regler for hvor mange steg du får lov til å gå før du må begynne å jogge igjen. Det gjelder å drive seg selv frem og ta imot så mye hjelp og støtte fra andre medløpere og publikum som du kan!
Les også: Behold treningsmotivasjonen