Autoimmune sykdommer

Hva er en autoimmun sykdom?

I kroppen har vi spesialceller som danner stoffer som hjelper oss mot infeksjoner. Disse stoffene produseres av en bestemt type immunceller i lymfevevet. Stoffene som produseres, kalles antistoff. Antistoff har en rekke spesialiserte funksjoner, som vi ikke skal gå i detalj på her. Deres hovedfunksjon er å beskytte kroppen mot mikrober, som for eksempel bakterier og virus. Når slike mikrober kommer inn i kroppen, blir de identifisert og immuncellene lager antistoffer som er skreddersydd for å angripe den inntrengende mikroben. Sammen med de hvite blodlegemene går de til angrep mot mikroben og tilintetgjør den. Denne prosessen tar noen dager. Hvis den samme mikroben på et senere tidspunkt trenger inn i kroppen, så er antistoffene ferdigkonstruerte og de masseproduseres for å gå til øyeblikkelig angrep.

Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev - om igjen og om igjen. Det finnes mer enn 100 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer. Nedenfor er en liste over noen av de vanligste:

Det klassiske tegnet på en autoimmun sykdom er inflammasjon - en betennelse i vevet som ikke skyldes infeksjon med bakterier eller virus - som kan føre til rødhet, varme, smerte og hevelse. Hvordan en autoimmun sykdom rammer deg, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Hvis sykdommen angriper leddene, som ved leddgikt, vil du ha smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. Hvis den angriper skjoldkjertelen, som ved tyreoiditt, kan den føre til trøtthet, vektøkning og muskelsmerter. Hvis den angriper huden, som den gjør ved systemisk sklerose, vitiligo og systemisk lupus erytematosus (SLE), kan resultatet bli utslett, blemmer og fargeendringer.

Mange autoimmune sykdommer begrenser seg ikke til én del av kroppen. For eksempel kan SLE påvirke huden, leddene, nyrene, hjertet, nervene, blodkarene samt mere. Type 1-diabetes kan påvirke kjertlene, øynene, nyrene, musklene + mere.

Det er beregnet at 1 av 15 personer vil få en autoimmun sykdom.

Immunsystemet

Immunsystemet er et nettverk av celler og vev som finnes rundt omkring i kroppen og som samarbeider om å forsvare deg mot invasjon av mikrober og infeksjon. Systemet består av to deler: et dynamisk system som hele tiden identifiserer nye inntrengere og som bygger opp et stadig mer allsidig forsvar (skjer under oppveksten som barn) gjennom å danne spesifikke antistoffer, og et medfødt system som styrer mer "primitive" prosesser som aktiverer blant annet de hvite blodcellene til å ødelegge inntrengerne uten bruk av antistoffer.

Årsak

Per i dag vet man ikke sikkert hvordan og hvorfor slike sykdommer oppstår.

Vi vet at en del av disse sykdommene har en viss opphopning i ulike familier, noe som tyder på at en arvelig komponent spiller inn. Samtidig vet vi at ikke alle i slekten nødvendigvis får sykdommen, noe som kan tyde på at det trengs en ytre faktor fra miljøet for å utløse sykdommen.

Vi vet også at denne type sykdom er vanligere hos eldre personer, noe som enkelte forskere tror har en sammenheng med at funksjonen til immunsystemet svekkes med alderen.

Andre risikofaktorer er medikamenter som kan utløse autoimmune reaksjoner, røyking, at du allerede har én autoimmun sykdom, eksponering for giftstoffer, kvinne - ca. 80 prosent av de som får autoimmun sykdom er kvinner,  fedme, infeksjoner.

Et fellestrekk for autoimmune sykdommer er at de forårsaker inflammasjon, betennelsesreaksjoner i vevet, som ikke har noe med infeksjoner med bakterier og virus å gjøre.

Vi vet altså ikke sikkert hvorfor autoimmune sykdommer oppstår, men vi har hypoteser som virker troverdige.

Symptomer

Autoimmune sykdommer kan angripe nesten enhver del av kroppen, som hjertet, hjernen, nervene, musklene, huden, leddene, lungene, nyrene, kjertlene, fordøyelseskanalen og blodkarene.

Hvilke organ som angripes, vil variere betydelig fra sykdom til sykdom. Felles for denne sykdomsgruppen er at symptomene vil stamme fra det eller de organene som blir rammet. De kan forårsake en rekke symptomer, inkludert smerte, tretthet, utslett, kvalme, hodepine, svimmelhet og mer. Spesifikke symptomer avhenger av den eksakte sykdommen. Ved hemolytisk anemi vil f.eks. kroppen danne antistoffer mot kroppens røde blodlegemer, noe som fører til nedbrytning av disse og færre røde blodlegemer. Konsekvensen blir at symptomene vil være et resultat av blodmangel.

På samme måte vil andre autoimmune sykdommer ha symptomer som skriver seg fra de organene som antistoffet angriper.

Diagnostikk

Autoimmune sykdommer kan være vanskelige å diagnostisere fordi symptomene ofte er vage og diffuse i starten, som følelse av slitenhet, muskelsmerter, leddsmerter, lett feber. Slike tilstander er også ofte preget av at symptomene kommer og går. Den ene dagen ille, neste dag mye bedre. Eller det kan være perioder der sykdommen gir mye besvær, andre perioder der symptomene er lite besværlige eller helt borte.

Som nevnt, så produseres det ved autoimmune sykdommer antistoffer som normalt ikke skal finnes i kroppen. Det betyr at det er mulig å påvise disse antistoffene i blodprøver, og det er mulig å måle mengden av dem. For de fleste autoimmune sykdommer finnes en slik diagnostisk test.

Spørsmål legen kan stille deg

• Hvilke medisiner tar du?
• Hvilke symptomer har du?
• Hvor alvorlige er symptomene dine?
• Er det noe som "trigger" symptomene dine? Noe som gjør dem verre?
• Har du måttet oppsøke legevakten på grunn av symptomene dine?
• Hvor lenge har du hatt disse symptomene?
• Hvordan påvirker symptomene dine livskvaliteten din?
• Er det tilfeller av autoimmune sykdommer i familien din?
• Hvilke autoimmune sykdommer finnes i familien din?
• Hvilke reseptfrie eller alternative medisiner har du prøvd, hvis noen?

Behandling

For autoimmune sykdommer finnes det ikke behandlinger som helbreder sykdommen, som gjør det mulig å bli kvitt sykdommen. Det finnes derimot medisiner som kan dempe immunsystemet slik at inflammasjonen minskes og tar vekk de verste symptomene. Behandlingsopplegget for de ulike sykdommene varierer. Kortikosteroider er en hyppig brukt legemiddelgruppe, men også NSAIDs, DMARDs (Disease-modifying antirheumatic drugs) og biologiske medisiner (Tumor Nekrose Faktor alfa-hemmer) har en sentral plass.

For mer informasjon om behandling på en bestemt sykdom, anbefaler vi å lese spesielt om denne sykdommen.

Det er sannsynligvis ikke mulig å forhindre at en autoimmun sykdom oppstår.

Prognose

Varigheten av autoimmune sykdommer varierer. Noen lar seg lett behandle, mens andre ikke. Noen autoimmune sykdommer varer livet ut. Mange mennesker med en autoimmun sykdom kan leve et normalt liv.

Det er stor forskningsaktivitet om autoimmune sykdommer og vår forståelse av arvemekanismer og årsaker vil føre til forbedringer i diagnostikk og behandling.