Informasjon

Idrettsskader - Fotball

De fleste skadene i fotball kommer som følge av en kollisjon eller takling mellom to spillere. De fleste skadene rammer ankler, knær eller lår.

Temaside om Korona

Fotball er verdens mest populære organiserte idrett. Ifølge FIFAs Big Count fra 2007 (FIFA - Fèdèration Internationale de Football Association) spiller 265 millioner mennesker fotball. Det vil si omtrent 26 millioner kvinner, og 239 millioner menn.

Tall fra Norges Fotballforbund viser at 263 782 gutter og menn spilte organisert fotball i Norge i 2017. Det samme gjaldt 114 059 jenter og kvinner - det vil si totalt 377 841 personer.

Idrettsskader utgjør omtrent 17 prosent av alle personskader i Norge. Av idrettene er det fotball, håndball og skisport som peker seg klart ut med den største andelen skader. At disse idrettene topper statistikken er ikke fordi de nødvendigvis er mer risikofylte enn andre, men også fordi de er de mest populære idrettene i Norge.

Skadehyppigheten i fotball er høy i forhold til mange andre idretter. Fotballspillere spiller raskere og mer aggressivt enn før, noe som krever enda bedre form og enda mer trening. Undersøkelser viser at skadeforekomsten er høyere i fotballkamper enn på trening. Skadeforekomsten er totalt sett på 10-35 skader per 1000 timer med fotballspilling.

En skade per sesong

Man regner at alle profesjonelle fotballspillere opplever en aktivitetsbegrensende skade per sesong. Den totale forekomsten av skader hos profesjonelle mannlige fotballspillere er på 2.5 til 9 skader per 1000 timer med fotballtrening. Skadeforekomsten i fotballkamper for samme gruppe, varierte fra 8.7 til 66 skader per 1000 timer.

Hos kvinner regner man med en total skadeforekomst på 1.93 skader per 1000 timer med fotball. I kamp regnes total skadeforekomst å variere fra 9.1 til 24 skader per 1000 timer.

Hos barn og ungdom (gutter) i alderen 13-19 år var skadeforekomsten 1-5 per 1000 timer med fotballtrening. Skader i fotballkamp var i snitt 15-20 skader per 1000 timer hos spillere i alderen 15-19 år.

Skadeforekomst har sammenheng med alder, treningsmengde, nivå og treningsstandard. Desto eldre spilleren er, desto høyere er risikoen for å bli skadet. Spillerposisjon, årstid, at man skjuler en skade, dobbel byrde, misforhold mellom eksternt press og intern innsats, trening, tid mellom kampene og modenhet kan også spille inn på skaderisikoen.

Hvem er mest utsatt?

Ifølge en studie som har sett på skader hos spanske elitefotballspillere, har menn 30 til 40 prosent høyere risiko for skader enn kvinner, men menn hadde også 20 prosent mer treninger og kamper enn kvinnene. Kvinnelige fotballspillere hadde likevel større skadefravær, fordi de oftere fikk alvorlige kne- og leddbåndskader.

Menn hadde større risiko for å få strekkskader i hamstring og hofte- eller lyskeskader, mens kvinner hadde høyere risiko for strekkskader i quadriceps og alvorlige kne- og leddbåndskader.

Andre studier konkluderer også med at mannlige fotballspillere oftere blir skadet, men at kvinnelige fotballspillere oftere får alvorlige skader.

Studier på 1970- og 1980-tallet viste at kvinner hadde høyere skadeforekomst, men alder og ferdigheter kan ha hatt større innvirkning på skadeforekomst enn kjønn. Studier som har sammenlignet skadeforekomst hos deltakere i Norway Cup i 1984 og siden med samme turnering i 1993 og 1997, fant en reduksjon i skader på 35 prosent totalt, og 50 prosent hos kvinnelige fotballspillere.

Hvilke skader er vanligst?

De fleste fotballskader oppstår i forbindelse med kollisjoner med andre spillere, harde taklinger eller en forkjær landing etter hopp, mens omtrent en tredjedel av alle fotballskader skyldes belastningsskader som utvikler seg over tid. 

De fleste typiske fotballskader påvirker underekstremitetene som omfatter lysken, bekkenet, hofte, lår, kne, legg, fot og ankel. Den hyppigste skaden er forstuvning av ledd, med eller uten skade på leddbånd. Mange leddbåndsskader blir ikke påvist i akuttfasen, men på en senere kontroll. Bruddskader utgjør bare en liten andel av skadene, men de fleste brudd ble klassifisert som store skader. Bruddskader rapporteres vanligere hos barn under 15 år, enn de som var eldre enn dette.

De fleste skadene rammer lår, ankel, legg, kne, lyske.. 

Fotballspillere som tidligere har vært skadet, har fire til syv ganger høyere risiko enn de som ikke har hatt skader, for å få en ny skade.

Brudd, ankel, røntgenbilde

Ankelleddbånd, bakfra

Ankelleddbånd, innsiden

Ankelleddbånd, utsiden

Leddbåndskader

Strekk eller avrivning av leddbånd skjer hyppigst på utsiden eller innsiden av ankelen og på sidene av kneleddet. Skaden oppstår ofte i forbindelse med overtråkk, stempling eller vridning av ankelen hvis du lander forkjært. Varigheten av slike skader kan variere fra dager til over et halvt år (korsbåndskader). Dersom du har overstrukket eller revet over et leddbånd en gang, er du i høyere risiko for å gjøre det på nytt igjen - noe som kan føre til kronisk leddbåndinstabilitet.

Les mer om de konkrete leddbåndskadene:

Strekkskader

Strekkskader skjer hyppigst i lår, legg og lyske. Overrivning av muskelfibre, muskelbrist, skjer oftest i forbindelse med en rask spurt, en plutselig oppbremsing, en brå retningsforandring eller ved et skudd. Slike skader oppstår hyppigere hvis du har slurvet med oppvarmingen. Vanligvis er dette kortvarige skader, men i noen tilfeller, for eksempel ved hamstringskader, kan det ta opptil en måned og vel så det før man er tilbake i kamp.

Les mer om strekkskader:

Beinbrudd

Bruddskader kan oppstå i de fleste bein i underkroppen. Sammenstøt, stempling, vridning, lander forkjært kan alle føre til beinbrudd. Langvarig overbelastning kan føre til stressbrudd, trøtthetsbrudd. Bruddskader fører ofte til langvarige skadefravær.

Les mer om de vanligste bruddskadene:

Meniskskade

Meniskene er to bruskskiver som virker som støtputer inne i kneleddet. Rifter kan oppstå i meniskene i forbindelse med vridende kneleddsbevegelser. Skaden skjer ofte ved taklinger, finter eller dersom man får kneet under seg. Aktive fotballspillere vil som regel behøve en operasjon for å få fjernet bruskbiter som er ødelagte.

Les mer om meniskskader her:

Korsbåndskade

Kneleddet har to sterke korsbånd, det fremre og bakre. Et korsbånd kan i fotball ryke som følge av en overstrekking i kneleddet eller ved rotasjon av kneet. Skaden kan oppstå både med og uten kontakt med annen spiller, for eksempel ved finter, landinger eller taklinger der benet blir stående fast i bakken. De fleste korsbåndskader hos aktive fotballspillere blir operert og rehabiliteringen krever lang tid. Det tar gjerne minst 6 måneder før du er tilbake i kamp igjen.

Les mer om korsbåndskader her:

Senebetennelser

Overbelastning over tid, eller en brå bevegelse, kan skade sener og senefester. Fotballspillere er særlig utsatte for lyskeskader. Slike skader krever avlastning og ro, og opptrening i form av bevegelsesøvelser og styrkeøvelser.

Les mer om aktuelle seneskader her:

Diverse skader

Fotballspillere kan dessuten være utsatt for en lang rekke andre skader. Les mer om disse her:

Forebyggende tiltak

Tekniske tiltak

  • Harde, skarpe gjenstander må fjernes fra banen og dens umiddelbare omgivelser.

Underlag

  • Ved spilling på is bør det brukes dertil egnet skotøy med skruknotter for å hindre fall og slagskader.
  • En bør unngå lange ispigger under fremre del av sålen for å redusere faren for sårskade hos utøveren selv og med-/motspiller. Varsomhet må utvises i taklinger når dette utstyret brukes.
  • Ved spill på glatte kunstgressbaner bør det brukes tøy som forebygger friksjonsskader (brannskade) mot underlaget.

Regelverk

  • Regelverket må være klart og gi klare grenser for aggressiv atferd.
  • Dommeren må overholde regelverket og gripe inn før en åpenbart presset situasjon fører til personskade.

Personlige tiltak

  • Godt treningsgrunnlag og god oppvarming er særdeles viktig.
  • Styrketrening gir god beskyttelse mot skader på ledd/ leddbånd.
  • Overhold bestemmelsene for spilletid for yngre årsklasser (også for de øvrige).

Generelle tiltak

  • Gi undervisning i skadeforebyggende tiltak.
  • Sørg for at kvalifisert helsepersonell er tilgjengelig.
  • Gi riktig førstehjelp på skadestedet.
  • God opptrening etter skade forebygger nye skader.

Vil du vite mer?

 

Kilder

Referanser

  1. Pfirrmann D, Herbst M, Ingelfinger P, Simon P, Tug S. Analysis of Injury Incidences in Male Professional Adult and Elite Youth Soccer Players: A Systematic Review. J Athl Train 2016; 51 (5): 410-424. www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. Faude O, Rößler R, Junge A. Football Injuries in Children and Adolescent Players: Are There Clues for Prevention?. Sports Medicine 2013; 43: 819-837. link.springer.com
  3. Larruskain J, Lekue JA, Diaz N, Odriozola A, Gil SM. A comparison of injuries in elite male and female football players: A five‐season prospective study. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports 2017; 28 (1): 237-245. onlinelibrary.wiley.com
  4. Mufty S, Bollars P, Vanlommel L, Van Crombrugge K, Corten K, Bellemans J. Injuries in male versus female soccer players: epidemiology of a nationwide study.. Acta Orthop Belg 2015; 81 (2): 289-295. www.ncbi.nlm.nih.gov
  5. Giza E, Mithöfer K, Farrell L, Zarins B, Gill T et al. Injuries in women’s professional soccer. British Journal of Sports Medicine 2005; 39: 212-216. bjsm.bmj.com
  6. FIFA`s Big Count www.fifa.com
  7. Olympiatoppen: Halvparten av idrettsskadene kan forebygges www.olympiatoppen.no