Informasjon

Idrettsskader - Fotball

Halvparten av skadene i fotball kommer som følge av en kollisjon eller takling mellom to spillere. De hyppigste skadene er leddbåndskader, strekkskader og beinbrudd.

Idrettsskader utgjør omtrent 17 prosent av alle personskader i Norge. Av idrettene er det fotball og håndball som peker seg klart ut med den største andelen skader, fotball med 33 prosent av alle skader og håndball med 12 prosent. At disse idrettene topper statistikken er ikke fordi de nødvendigvis er mer risikofylte enn andre, men like mye fordi de er de mest populære idrettene i Norge.

Skadehyppigheten i fotball er høy i forhold til andre idretter. Undersøkelser viser at den totale forekomsten av skader i fotball ligger mellom 9 og 35 skader per 1000 timer med aktiv fotball hos voksne, og mellom 0,5 og 13 skader per 1000 timer med fotball hos ungdom. Desto eldre spilleren er, desto større er risikoen for å bli skadet.

Hvem er mest utsatt?

De fleste skadetilfeller i fotball skjedde tidligere hos menn, men studier blant norske og svenske kvinnelige elite- og amatørspillere har vist at skadefrekvensen i kvinnefotball nå er nesten like høy som blant menn. Aldersgruppen 18 - 24 år har flest skader. Omtrent halvparten av skadene skjer i den organiserte idretten, bedriftsfotballen står for 15 prosent, og 10 prosent av tilfellene skjer i skolen.

Hvilke skader er vanligst?

De fleste fotballskader oppstår i forbindelse med kollisjoner med andre spillere, harde taklinger eller en forkjær landing etter hopp, mens omtrent en tredjedel av alle fotballskader skyldes belastningsskader som utvikler seg over tid. 

De fleste typiske fotballskader påvirker underekstremitetene som omfatter lysken, bekkenet, hofte, lår, kne, legg, fot og ankel. Den hyppigste skaden er forstuvning av ledd, med eller uten skade på leddbånd. Mange leddbåndsskader blir ikke påvist i akuttfasen, men på en senere kontroll. 1 av 5 fotballskader er brudd. De aller fleste skadene rammer naturlig nok bena, med ankel/fot som de mest utsatte deler.

Brudd, ankel, røntgenbilde

Ankelleddbånd, bakfra

Ankelleddbånd, innsiden

Ankelleddbånd, utsiden

Leddbåndskader

Strekk eller avrivning av leddbånd skjer hyppigst på utsiden eller innsiden av ankelen og på sidene av kneleddet. Skaden oppstår ofte i forbindelse med overtråkk, stempling eller vridning av ankelen hvis du lander forkjært. Varigheten av slike skader kan variere fra dager til over et halvt år (korsbåndskader). Dersom du har overstrukket eller revet over et leddbånd en gang, er du i høyere risiko for å gjøre det på nytt igjen - noe som kan føre til kronisk leddbåndinstabilitet.

Les mer om de konkrete leddbåndskadene:

Strekkskader

Strekkskader skjer hyppigst i lår, legg og lyske. Overrivning av muskelfibre, muskelbrist, skjer oftest i forbindelse med en rask spurt, en plutselig oppbremsing, en brå retningsforandring eller ved et skudd. Slike skader oppstår hyppigere hvis du har slurvet med oppvarmingen. Vanligvis er dette kortvarige skader, men i noen tilfeller, for eksempel ved hamstringskader, kan det ta opptil en måned og vel så det før man er tilbake i kamp.

Les mer om strekkskader:

Beinbrudd

Bruddskader kan oppstå i de fleste bein i underkroppen. Sammenstøt, stempling, vridning, lander forkjært kan alle føre til beinbrudd. Langvarig overbelastning kan føre til stressbrudd, trøtthetsbrudd. Bruddskader fører ofte til langvarige skadefravær.

Les mer om de vanligste bruddskadene:

Meniskskade

Meniskene er to bruskskiver som virker som støtputer inne i kneleddet. Rifter kan oppstå i meniskene i forbindelse med vridende kneleddsbevegelser. Skaden skjer ofte ved taklinger, finter eller dersom man får kneet under seg. Aktive fotballspillere vil som regel behøve en operasjon for å få fjernet bruskbiter som er ødelagte.

Les mer om meniskskader her:

Korsbåndskade

Kneleddet har to sterke korsbånd, det fremre og bakre. Et korsbånd kan i fotball ryke som følge av en overstrekking i kneleddet eller ved rotasjon av kneet. Skaden kan oppstå både med og uten kontakt med annen spiller, for eksempel ved finter, landinger eller taklinger der benet blir stående fast i bakken. De fleste korsbåndskader hos aktive fotballspillere blir operert og rehabiliteringen krever lang tid. Det tar gjerne minst 6 måneder før du er tilbake i kamp igjen.

Les mer om korsbåndskader her:

Senebetennelser

Overbelastning over tid, eller en brå bevegelse, kan skade sener og senefester. Fotballspillere er særlig utsatte for lyskeskader. Slike skader krever avlastning og ro, og opptrening i form av bevegelsesøvelser og styrkeøvelser.

Les mer om aktuelle seneskader her:

Diverse skader

Fotballspillere kan dessuten være utsatt for en lang rekke andre skader. Les mer om disse her:

Forebyggende tiltak

Tekniske tiltak

  • Harde, skarpe gjenstander må fjernes fra banen og dens umiddelbare omgivelser.

Underlag

  • Ved spilling på is bør det brukes dertil egnet skotøy med skruknotter for å hindre fall og slagskader.
  • En bør unngå lange ispigger under fremre del av sålen for å redusere faren for sårskade hos utøveren selv og med-/motspiller. Varsomhet må utvises i taklinger når dette utstyret brukes.
  • Ved spill på glatte kunstgressbaner bør det brukes tøy som forebygger friksjonsskader (brannskade) mot underlaget.

Regelverk

  • Regelverket må være klart og gi klare grenser for aggressiv atferd.
  • Dommeren må overholde regelverket og gripe inn før en åpenbart presset situasjon fører til personskade.

Personlige tiltak

  • Godt treningsgrunnlag og god oppvarming er særdeles viktig.
  • Styrketrening gir god beskyttelse mot skader på ledd/ leddbånd.
  • Overhold bestemmelsene for spilletid for yngre årsklasser (også for de øvrige).

Generelle tiltak

  • Gi undervisning i skadeforebyggende tiltak.
  • Sørg for at kvalifisert helsepersonell er tilgjengelig.
  • Gi riktig førstehjelp på skadestedet.
  • God opptrening etter skade forebygger nye skader.

Vil du vite mer?