Idrettsskader - Fotball

Fotball er verdens mest populære organiserte idrett. Ifølge FIFAs Big Count fra 2007 (FIFA - Fèdèration Internationale de Football Association) spiller 265 millioner mennesker fotball. Det vil si omtrent 26 millioner kvinner, og 239 millioner menn.

Tall fra Norges Fotballforbund viser at 184 630 gutter og menn spilte organisert fotball i Norge i 2020. Det samme gjaldt 87 799 jenter og kvinner - det vil si totalt 272 429 personer.

Idrettsskader utgjør omtrent 17 prosent av alle personskader i Norge. Av idrettene er det fotball, håndball og skisport som peker seg klart ut med den største andelen skader. At disse idrettene topper statistikken, er ikke fordi de nødvendigvis er mer risikofylte enn andre, men også fordi de er de mest populære og utbredte idrettene i Norge.

Skadehyppigheten i fotball er høy i forhold til mange andre idretter. Fotballspillere spiller raskere og mer aggressivt enn før, noe som krever enda bedre form og enda mer trening. Undersøkelser viser at skadeforekomsten er høyere i fotballkamper enn på trening. Skadeforekomsten er totalt sett på 10-35 skader per 1000 timer med fotballspilling.

En skade per sesong

Man regner at alle profesjonelle fotballspillere opplever en aktivitetsbegrensende skade per sesong. Den totale forekomsten av skader hos profesjonelle mannlige fotballspillere var i en samlestudie 3.7 skader per 1000 timer med fotballtrening. Skadeforekomsten i fotballkamper for samme gruppe var 36 skader per 1000 timer.

Hos kvinner regner man med en total skadeforekomst på 1.9 skader per 1000 timer med fotball. I kamp regnes total skadeforekomst å variere fra 9.1 til 24 skader per 1000 timer.

Hos barn og ungdom (gutter) i alderen 13-19 år var skadeforekomsten 1-5 per 1000 timer med fotballtrening. Skader i fotballkamp var i snitt 15-20 skader per 1000 timer hos spillere i alderen 15-19 år.

Skadeforekomst har sammenheng med alder, treningsmengde, nivå og treningsstandard. Desto eldre spilleren er, desto høyere er risikoen for å bli skadet. Spillerposisjon, årstid, at man skjuler en skade, dobbel byrde, misforhold mellom eksternt press og intern innsats, trening, tid mellom kampene og modenhet kan også spille inn på skaderisikoen.

Hvem er mest utsatt?

Ifølge en studie som har sett på skader hos spanske elitefotballspillere, har menn 30 til 40 prosent høyere risiko for skader enn kvinner, men menn hadde også 20 prosent mer treninger og kamper enn kvinnene. Kvinnelige fotballspillere hadde likevel større skadefravær, fordi de oftere fikk alvorlige kne- og leddbåndskader.

Menn hadde større risiko for å få strekkskader i hamstring og hofte- eller lyskeskader, mens kvinner hadde høyere risiko for strekkskader i quadriceps og alvorlige kne- og leddbåndskader.

Andre studier konkluderer også med at mannlige fotballspillere oftere blir skadet, men at kvinnelige fotballspillere oftere får alvorlige skader.

Hvilke skader er vanligst?

De fleste fotballskader oppstår i forbindelse med kollisjoner med andre spillere, harde taklinger eller en forkjær landing etter hopp, mens omtrent en tredjedel av alle fotballskader skyldes belastningsskader som utvikler seg over tid. 

De fleste typiske fotballskader påvirker underekstremitetene som omfatter lysken, bekkenet, hofte, lår, kne, legg, fot og ankel. Den hyppigste skaden er forstuvning av ledd, med eller uten skade på leddbånd. Mange leddbåndsskader blir ikke påvist i akuttfasen, men på en senere kontroll. Bruddskader utgjør bare en liten andel av skadene, men de fleste brudd blir klassifisert som store skader. Bruddskader rapporteres vanligere hos barn under 15 år, enn de som var eldre enn dette.

De fleste skadene rammer lår, ankel, legg, kne, lyske. 

Fotballspillere som tidligere har vært skadet, har fire til syv ganger høyere risiko enn de som ikke har hatt skader, for å få en ny skade.

Forebyggende tiltak